sWell

Om Prosjektet

I prosjektet «Schools, Learning and Mental Health» forsøker en forskningsgruppe ved Høgskolen i Innlandet å forstå hvordan skolehverdagen påvirker ungdommers wellbeing. Forskerne skal også undersøke hvordan wellbeing påvirker skoleprestasjoner.

Prosjektet har et såkalt «Mixed Methods» design. Dette innebærer at forskningsspørsmålene besvares gjennom data fra spørreskjema, gruppeintervju og dybdeintervju. Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker. Hver av de fire arbeidspakkene undersøker ulike aspekt ved ungdommers skolehverdag. Elever på 8 – 10 trinnet ved 11 ungdomsskoler i Norge deltar. Norges Forskningsråd finansierer prosjektet.

Begrepet psykisk helse

Begrepene som brukes for de forskjellige sidene av mental helse kan være forvirrende. I dette prosjektet brukes begrepet psykisk helse som et paraplybegrep for å fange opp hele spekteret av mentale tilstander. Herunder brukes følgende tre begreper:

• Psykologiske plager som referer til udiagnostisert psykologiske vanskeligheter og ubehag.
• Psykisk sykdom som referer til diagnostiserte psykiske sykdommer som angst og depresjon
• Psykisk wellbeing som referer til positiv mental helse.

Samtlige av disse definisjonene blir sett på som sentrale for å forstå engasjement på skolen, læring og skoleprestasjoner. Skole og klasseromsmiljøet blir i økende grad sett på som viktige i det å forstå utvikling av psykisk helse og forebygging av psykologiske plager og psykisk sykdom.

Det er verdt å gå mer inn på begrepet ‘Psykisk wellbeing’ da det er det mest aktuelle begrepet i dette feltet. Samtidig er det et begrep som er relevant i forhold til utdanning. Westerhof og Keyes (2010) legger vekt på tre hovedaspekter ved positiv mental helse: (i) følelsesmessig wellbeing (glede og tilfredshet med livet); (ii) psykologisk wellbeing (positiv funksjon gjennom engasjement og gjennomføring); og (iii) sosial wellbeing (positiv sosial funksjon gjennom sosiale forhold). Det å utforske og forstå psykisk wellbeing krever derfor at man vier oppmerksomhet mot det psykososiale aspektet av skolegangen som kan påvirke disse dimensjonene.

I følge denne forståelsen av begrepet betyr ikke fraværet av psykisk sykdom nødvendigvis en tilstand av svært god mental helse, og omvendt. Videre er det viktig å poengtere utfordringen i å oversette begreper fra engelsk til norsk. Det er vanskelig å finne et norsk-språklig ord som fanger det fullstendige konseptet av psykisk wellbeing som beskrevet ovenfor. Derfor brukes det engelske begrepet, selv i den norske teksten. Dette er likevel ikke noe nytt; se for eksempel Helsedirektoratets rapport Wellbeing på norsk 2015. Begrepet wellbeing er også i økende grad brukt i bredere internasjonal sammenheng.

Westerhof, G., & Keyes, C. (2010). Mental illness and mental health: The two continua model across the lifespan. Journal of Adult Development, 17, 110-119.